Blood Tsunami er ute med ny plate, trommisen Bård G ‘Faust’ Eithun stiller opp til intervju. Og ikke nok med det, han gir også track-by-track rundown av skiva! Selv sier han at de begynner å bli gamle og late, men Grand Feast for Vultures motbeviser nettopp dette! Med Pete som en døgnåpen riffmaskin, har Blood Tsunami kommet med en sterk greie som bør stå i alles hyller.
Står til liv?
Bård: Javisst, alt i orden her, begynner å komme til hektene igjen etter en hektisk uke med både AC/DC- og Metallica-konserter.
For de som ikke er kjent med Blood Tsunami, gi en intro.
Bård: Hm, Blood Tsunami er et band dannet av Pete i 2004 eller noe sånt, jeg ble med et år senere, og line-up`en har siden da vært Pete – gitar/vokal, Dor – gitar, Bosse – bass og vokal og meg, Bård, på trommer. Vi fikk deal med NAP/Candlelight i 2006 og ga ut debutskiva Thrash Metal i 2007. Etter endel gigging i innland og utland, slapp vi nå i mai oppfølgeren Grand Feast for Vultures. Det var kortversjonen.
Hvordan har tilbakemeldingene vært sålangt på albumet?
Bård: Med unntak av Sweden Rock magazine som var relativt lunkne har tilbakemeldingene vært utelukkende positive. Spesielt engelsk presse hiver om seg med lovord og det styrker selvtilliten litt. Vi kan si at progresjonen er i riktig retning.
Selv syns jeg dette er et sterkt album, med en blanding av deaththrash, melodiøse partier og killer riffs : )
Bård: Jo takk for det, det er viktig å inkorporere litt melodi i musikken synes jeg, det behøver ikke nødvendigvis bli noe mindre brutalt eller mørkt av den grunn, litt melodi gjør alt litt mer gjenkjennbart og låtene fester seg kjappere også.
Hvordan vil du si dere har utviklet det musikalske uttykket?
Bård: Bortsett fra at låtene helt enkelt er sterkere og bedre arrangert så er det også mer dynamikk i musikken nå. Noe er kjappere, noe er tyngre og det meste er mørkere, men samtidig med en god dose melodi. Det er fortsatt lett å høre hvor vi henter inspirasjon fra og jeg synes ikke det er noe galt i det, vi påstår ikke at vi har funnet opp kruttet, vi prøver heller å gjøre noe kult ut av musikken vi har vokst opp med.
Fortell litt om prossesen på dette albumet. Låtskriving, studio, hva dere ville oppnå -og ikke minst:har dere oppnådd det? Hvor ble inspirasjonen hentet ifra?
Bård: Tja, låtskrivingen fungerer stort sett sånn at Pete, som er en 24-timers riffmaskin, setter sammen riff og arrangementer i hodet og på gitaren hjemme. Dette tar han deretter med til lokalet hvor han og jeg prøver å sette noe rytmer på det. Disse øvingene har vi som regel når de to andre karene ikke kan øve av en eller annen grunn så da blir det litt sporadisk men jeg har ikke noe tro på å konsekvent øve for å tvinge frem nytt materiale. Det får komme litt pø om pø som det heter. Igjen benyttet vi oss av Lion Heart Studio på Brynseng i Oslo. Det som var viktig denne gangen var å få et gjennomgående tøffere og vassere sound samtidig som det ikke skal være nekro – det overlater vi til andre. Vi er rimelig fornøyde med sluttproduktet og produksjonsmessige kunne vi ikke fått noe bedre/tøffere sound i et annet – og sannsynligvis – dyrere studio. Inspirasjonen, rent musikalsk, er nok hentet fra band som Slayer, Metallica, Testament, Kreator, Exodus, og Iron Maiden. Personlig henter jeg mye trommeinspirasjon fra både Dave Lombardo, Ian Paice, Bill Ward og John Bonham.
Coveret er igjen laget av Alex Horley, en amerikansk/italiensk tegner som blant annet har jobbet for Heavy Metal og Marvel Comics. Coveret ble også litt røffere denne gangen, selv om vi seff digger coveret til debuten også. Det er viktig å gjøre sitt for å beholde maleriet i metal-cover verdenen, haha!
Tekstene har det samme tema som forrige album, death, kill, hate etc, og man kan vel si det er noe som kjennetegner dere? Hva er grunnen til denne «røde tråd»? (Om jeg ikke talte feil, ble ordet ‘Kill’ nevnt nærmere 70 ganger løpet av de 7 låtene på ‘Thrash Metal’?!)
Bård: Vel, det er jo et tradisjonelt tema hva gjelder thrash metal. Vi legger vel ikke så veldig mye i det, annet enn at det er en del av pakka. Men på Grand Feast så har Pete flesket til med noen selvransakende tekster også. Dog, med tanke på min fortid har vi kuttet ned på de mest grafiske tekstene. Det er ikke noe problem for meg at de er voldsomme, som sagt, det er jo en del av den mørkere thrash-pakka men de meste grafiske tinga kan man kanskje overlate til Cannibal Corpse…
Som på det forrige albumet har dere en lang instrumental…?
Bård: Ja, slik ble det denne gangen også. Det var ikke bevisst, men det var slik akkurat den låten utviklet seg. Jeg vet at vi setter lytterne på prøve ved å kjøre såpass lange låter, men jeg håper og tror at vi kommer helskinnet fra det, for etter min mening er det såpass gjennomført at det kan forsvares. Eller?
Du skriver også tekster, men de er ikke med på albumet. Leste det er muligheter for at de blir tatt med på neste skive?
Har dere begynt den prossessen?
Bård: Joda, jeg skrev noen tekster men vi brukte de ikke, kanskje til neste skive, vi får se. Det er ikke noe stress for meg, jeg bidrar i tilfelle Pete trenger litt support på den måten. Det var faktisk slik jeg begynte å skrive noen for Aborym i sin tid også; Attila ble så lei sine egne meninger og ord at han ville gjerne ha noe drahjelp og det høres forsåvidt logisk ut.
Prosessen med ny skive er begynt ja, noen rammeverk er allerede på plass men det er selvfølgelig lenge til det er snakk om at vi begynner å ha noen låter klare.
Dere er signet på Candlelight, føler dere et mer forventningspress nå som dere er på et større selskap? Hvor mange utgivelser har dere kontrakt på? Er dere fornøyd med Candle?
Bård: Vi har en 3-albums kontrakt med Candlelight og nei, i grunnen føler vi ikke noe særlig forventningspress, fra min side har vel egentlig forventningspresset gått mer på at jeg kjenner folka og vil gjerne levere fra meg et bra produkt som jeg står inne for og som forhåpentligvis selger såpass at de investere pengene kommer inn igjen. Vi er stort sett fornøyd med Candlelight, noen smågnisninger vil det alltid være mellom band og selskap men i det store og hele går det bra. Candlelight er nok bedre enn mye annet.
Noen planer om video fra dette albumet?
Bård: Hm dessverre så er det ingen umiddelbare planer. Vi sysla litt med det på forrige skive men kom aldri så langt som å få til noen ferdig produkt. Begynner å bli gammel og lat vet du…
Planene fremover, noen gigs?
Bård: Nei, ingen umiddelbare planer egentlig. Vi takket ja til en 23-dagers Europaturne men det falt i fisk pga økonomiske forhold. Ellers er vi litt slappe med livejobber, men vi burde definitivt få stablet noe på bena snart.
Avslutningsvis, noen siste ord:
- Sjekk ut skiva vår, hvis du ser etter kjapp thrash med NWOBHM.influenser. Takk for støtten. Skål!
Castle Of Skulls
- Signaturlåta vår, etter min mening iallefall; kjapp, mye doble basstrommer og et tungt midtparti. Sitter som et skudd denne.
Nothing But Contempt
- Kanskje den minst “catchy” låta på skiva men den desidert kjappeste. Morsom livelåt. Tungt midtparti her også.
Personal Exorcism
- En lang og seig jævel, litt Entomed-ish ala Morning Star i begynnelsen. Denne låta roer det ned litt.
Laid To Waste
- Litt av en rakker dette, en av mine favorittlåter med mye fete riff og et dynamisk midparti.
Grand Feast For Vultures
-Den korteste og mest aggressive låta vi har, som av en eller annen grunn ble tittellåta. Den løser opp litt ved at den er så kort og heftig.
Horsehead Nebula
- Nok en lang instrumental låt, som klokker inn på over 12 minutter. Veldig Maiden-inspirert.
One Step Closer To The Grave
- Enda en lang, ting en, med ca. 4 minutter med gitarsolo på slutten, dette siste partiet ligger litt i gata til Where Dead Angels Lie med Dissection faktisk. Gjennomarbeidet låt vil jeg si.
-Trine Lindh Justad
Reactions