1349 og Astaroth /Live review

1349 og Astaroth 29 oktober 2009 Blå, Oslo  -av MoFro. Foto: Trine Lindh Justad

Vinteren er igjen over oss, og med de kalde gufsene kommer også klubb konsertene som en velkommen avveksling fra utendørs festivalenes altfor varme eller våte grep. Og hva passer ikke bedre enn en dose svart metall for de mørke sjeler i Oslo’s bakgater.

Og ingen metall er svartere enn den 1349 serverer til sitt publikum. Denne kvelden på Blå har de tatt med seg et annet Oslo band ved navn Astaroth til å sørge for rett stemning når de selv skal entre scenen. Jeg hadde overhodet ingen forventninger da denne konserten var mitt første møte med bandet. Og litt skeptisk ble jeg når de gikk på scenen da den ene gitariseten og bassisten så ut til å være små søte tenåringer klare for en runde Knask eller Knep… Men scenen var pyntet med sauehoder og “kostymene” var spikes, corpsepaint og blod så black metal sto uten tvil på programmet. Helt i begynnelsen av settet fryktet jeg litt i overkant kjedelig og gjennomsnittelig musikk men der skulle jeg ta grundig feil. Astaroth serverer sin black metal kald, rå og primitiv i et kaotisk og brutalt lydbilde litt i samme gate som Gorgoroth. Og jeg koser meg stort når de også får fram kul groove og bra melodi. Vokalisten får også fram noen guturale vræl mellom slurkene fra den alltid tilstedeværnede øl eller rødvinsflaska han har i hånda. Bra med folk er det også foran scenen og publikumets entusiasme virker også økende for hver låt de framfører, så her er det ikke bare meg som godkjenner opptredenen.

Etter den typiske “changeover” pausen og lyset på nytt dempes i lokalet er det Pesten sin tur til å entre scenen. Smerteskrik introen fra den siste skiva fyller lokalet og en aldri så liten flammeblåse-oppvisning fra Archaon, før de går skikkelig på tryne med å åpne det hele med en ny “låt”. 1349 sin siste skive er som kjent ett skikkelig makkværk der knapt noe er verdig repetisjon i live sammenheng. Men det blir mest som en lang unødvendig intro for Riders Of The Apocalypse å regne. Og da de kjørte igang denne så var tabben fort glemt. Med synkron banging og mer lysshow en Astaroth, så fremstår 1349 som mer drevne og profesjonelle i sin fremføring, men de plages litt med noe grøt i lyden i starten. Men dette bedrer seg raskt og utover i settet får vi klassikere som Sculpture Of Flesh, I Am Abomination, Aiwass Aeon og Nathicana som utgjør en naturlig del av enhver 1349 gig. Noe pyro pang og flammer blir det også plass til noe som gjør opplevelsen komplett. Godt oppmøte av folk, en torsdag kveld til tross og jeg tror de fleste gikk fornøyd hjem, akkurat som meg….

You can skip to the end and leave a response. Pinging is currently not allowed.