Enmanns bandet File of Ghosts er hobbyen til Finske Sami, et prosjekt som i følge hans myspace blir overstyrt av både jobb og familie. Demoen The Gate er ikke til salgs, og det virker ikke som om bandet har planer om å gigge med det første. Man kan da kanskje spørre seg hva utgivelsen, hvis man kan kalle det det, er godt for.
Tracklist:
1. Random
2. Lo-Fi Death Lo-Fi Insanity
3. The Gates
4. The Master of Sorrow and Pain
5. The Bite
6. All I see is Death
Han sier selv dette låter som ”someone makes lo-fi METAL shit in garage, with rotten recording system and cheap instruments the gates 2009 is my first CD for this project”…
Demoen har seks låter, og starter med en instrumental. Rent fysisk består den av et dårlig printet sleave som nærmest er uleselig, på baksiden står låtene listet opp, like uleselig, og inni finner man et tilklippet ark med alle tekstene. Bildene på coveret er kule i seg selv, men dårlig trykk og overredigering gjør dette også såpass utydelig at det er vanskelig å bedømme.
Introen er noe spesiell, og gir en helt feil indikasjon på resten av platen. Det hele starter med noen falske synth noter som spilles opp og ned skalaen. Til tross for at den er kort, gjør den mye for å trekke ned helhets inntrykket.
Allikevel, allerede på neste låt øker potensialet, da den starter med et rått gitarriff, mens programmerte trommer dundrer i bakgrunnen. Hoveddelen av låtene har en standard pop oppbygning. De er korte, og har refreng og vers akkurat der man forventer dem. Men det er fortsatt god variasjon, som for eksempel på tittellåten The Gates hvor man kan høre et vakkert akustisk parti, før det går glatt over i et tungt gitarriff. Vokalen er kul, gitar og bass er bra, men trommene høres alt for programmert ut.
Totalt sett har platen helt klart mange interessante elementer, men kunne ha god nytte av et større produksjons budsjett. Ekte trommer skader heller ikke, men det er da også kanskje det vanskeligste å få til i et hjemmestudio, spesielt når det er på hobby basis. Dette er et godt utgangspunkt, og plata gjør det en demo skal – viser fram hva artisten kan.
350/666
-Øyvind-