Keep of Kalessin er klare med sitt 5. album, Reptilian, og vi tok en prat om skiva, image, frimerker og selvfølgelig grunnen til hvorfor kjære bestemor vet hvem Trondheims-bandet er: Tidligere i år deltok bandet i Melodi Grand Prix, hvor de endte på en 3. plass med over 240.000 stemmer. Om dette hadde de mye på hjertet, det var som å pirke i maurtuen med en pinne…
Først fikk vi høre smakebiter fra Keep of Kalessin’s nye skive, da Indie Recordings inviterte til listening session. Låtene vi fikk høre var ‘Judgement’ og ‘The Awekening’, som begge var kule med catchy riff og variasjoner. De virker større og har videre spenn musikalsk, man hører godt det er Kalessin, så det er som om røttene bare har blitt litt tyngre og vokst i flere retninger. Reptilian, som er oppfølgeren til ”Kolossus”, har slippdato 10.mai, inneholder 8 låter og blir utgitt via Indie Recordings.
Deretter var det bare å slå seg løs med Arnt og Robin, som svarte på undertegnedes spørsmål.
Arnt, som er sjefen og gitarist i bandet, gir en kjapp oppdatering på hvem/hva Keep of Kalessin er. Bandet, som har holdt det gående siden 1995, har nå 5 fullengdere på samvittigheten og består idag av følgende medlemmer: Obsidian C (Arnt Grønbech), Thebon (Torbjørn Schei), Wizziac (Robin Isaksen), Vyl (Vegar Larsen).
Keep of Kalessin er et metalband som spiller en form for episk ekstremmetall, melodiøst, storslagent, en blanding av elementer fra alt innen metall og andre genrer. Men det er smeltet sammen så det ikke høres schizofrent ut, så i et og samme riff blandes det, det er ikke slik at et riff går fra den ene stilen over til noe helt annet.
Episk ekstrem metall, rett og slett.
Vi må jo selvfølgelig prate litt om den nye skiva, Reptilian, som ble innspilt i deres studio i Trondheim. Hva vil dere trekke frem ved denne skiva, og hvor blir inspirasjon hentet fra?
Arnt: Den er mer direkte, mer rett i trynet. Mye mer powerful, tyngre og mer metall. Før har det gått mer på det episke, og nå er det mer ekstrem metallen. Veldig variert, desidert vår beste skive!
Robin, som er bassisten, tilføyer: På alle våre skiver er det mye drage, men nå er det lagt mye mer vekt på den type fantasy, der dragen er litt mer representert.
Arnt: Ja, våre inspirasjonskilder er fantasy, dataspill og film, og som Robin sier så er det mye mer fokus på det reptilske.
Grunnen til tittel er at man går mer på det primale, instinkter fremfor tanken.
Inspirasjon til coveret på forrige skive, var et slangekjede som Arnt hadde, hva var ideen bak coverart til Reptilian?
Arnt: Her så var det tanken å få frem det reptilske i det, mer fokus på Keep Of Kalessin og mytologien rundt det, og ha direkte budskap med det blikket. Det er en skive som går rett i strupen på deg!
De har avtale om å gi ut en skive til etter Reptilian på Indie, som de bare har gode ord å si om:
Arnt: Vi er veldig fornøyd med samarbeidet. De har bra call på ting og de støtter KOK sikkert mer enn hva andre aktuelle labels ville gjort. Så vi får se hva som skjer.
Robin: De er helt klart den største metall-labelen i Norge og dem har alt av distrubusjon av metall, så og si, av utenlandske band…
I tilegg til at vi er en av de 5 største banda de har, så vi blir prioritert, skyter Arnt inn.
Tidligere i år deltok bandet i Melodi Grand Prix, hvor de endte på en 3. plass med over 240.000 stemmer. Det er jo ikke til å unngå dette temaet. Man har jo lest forskjellige meninger om dette i media, men hvordan har dere følt selv tilbakemeldingene har vært og hva har det gjort for Kalessin? Om dette hadde de mye på hjertet, det var som å pirke i maurtuen med en pinne…
Arnt: Vi har fått veldig mye tilbakemeldinger, det meste er utelukkende positivt, jeg hadde regnet med mye mer dissing enn det vi faktisk har fått. Hehe….
Men det er tydelig da at metallverden er klar for detta, litt greier var det i begynnelsen, men folk skjønte fort, og da var det greit.
MGP var for oss og hele metallgenren en veldig bra promo, men vi hadde en klar regel da vi gikk inn i dette: Vi skal ikke tilpasses MGP, men de skal tilpasses oss! Så vi har vært oss selv hele tiden, og gjort vår greie.
Hvis vi skulle gått bort i fra slike muligheter som kommer, så hadde det vært å gå helt imot hva metall står for, og hva vi personlig står for. For da hadde vi gjort det utelukkende fordi vi er REDD for hva ANDRE syns om oss, og det er for oss MINST metall av alt! Metall for oss er å stå på egne meninger, og gjøre det en vil gjøre, så får man ta resten som det kommer.
Folk, spesielt i Norge, har nå skjønt det, etter litt om og men, hehe, at det er faktisk vi som TØRR å gjøre dette her, som virkelig har balls! For de fleste metallband hadde ikke turt det, av frykten for å miste fans, så hvem er mest sell-out? De som er redd for å miste fans, eller vi som ikke er redd for det, vi som gjør akkurat det vi har lyst til å gjøre. Uansett hvor metall en er, så er det DRIIIT kult å være med på MGP, det er noe av det feteste jeg har gjort i hele mitt liv, og den opplevelsen ville jeg aldri vært foruten. Uansett om hele platesalget hadde gått til helvete. Erfaring og lærerikt! Fy faen så my vi har lært!
Om de tror MGP vil hjelpe på platesalget, er de begge enige om at i Norge vil det nok det, men i Europa kommer tvilen snikende. Tyskerene har visstnok dømt de fra første stund, med det imaget de kjørte på Kolossus, og ‘alt mulig’, så de mener de allerede har mistet den TRUE black metall fansen.
Arnt: Men tyskerne de er så tett i pappen at de forstår ikke musikk uansett. Det som fenger dem er simpel metall, som bare går på chugging med simple riff og kjipe grooves ut på et livemarked som ikke selger noe særlig i Tyskland i det hele tatt.
Vi får se. Mulig det blir vanskeligere å overbevise Europa om at det vi har gjort er skikkelig TRUE.
Robin: Men så er det jo det at, det er sikkert bare de som virkelig er intressert i å finne ut om vi har vært med, som får det med seg. Det er ikke så mange som får med seg hva som skjer i Norge lissom. Eurovision ville vært noe annet.
Og så har dere jaggu kommet på frimerker!
Arnt: Ja, vi har fått eget frimerke! Historisk sett så…. hehe, det er jo helt sinnykt! Selv så sier vi at vi er ikke et blackmetall band sånn, men vi har jo mye derfra.
Robin: Det er masse elementer i musikken som enda er black metall egentlig.
Arnt: Ja, og det er jo veldig mye ting i tekstene våre som, selvom det er fantasy, så har det et underliggende tema at hvis MGP-audiensen hadde skjønt det, så hade de kanskje tenkt seg om to ganger. Hehe. Men sånn sett så er det….. Faen jeg mista tråden jeg…
Robin: Du har en tendens til å….. Hehe.
Arnt: Ja, jeg har det.
Vi begynte med frimerker, sier jeg, og alle flirer. FRIMERKER ja!!!
Arnt: Det er en jævla lang i vei, i forhold til hvordan black metall ble sett på som for 10-15-20 år siden, og at man kommer på Royal stamps! Keep of Kalessin og Kongefamilien lissom! Hehe. En EKSTREM ting vi har oppnådd.
Dere har spilt masse konserter, er det noe dere tenker på når låter blir til -hvordan de kommer til å funke live??
Robin: Ja det er helt klart! Det er endel av prosesen når vi lager låter. Vi har det hele tiden i bakhodet, det skal være gjennomførbart, og bli BEDRE faktisk enn det er på skiva.
Arnt: Jeg elsker blastbeats, jeg er kanskje Norges størte fan av det! Men å stå 50 minutter live å høre bare på blastbeats, blir slitsomt både for både publikum og bandet. Man forstår ikke musikken på konsert, når det pumpes på med blastbeats, så man ikke får med gitar riffa. Da er det veldig vanskelig å få frem budskapet. Så sånn sett så har vi hatt mye mer tanke på denne skiva her, vi har gått mer tilbake til den gamle thrashmetallen, litt mer groove, tyngde, og mer metall-elementer for at det skal fungere bra i en livesetting, helt klart.
Er det planlagt noen musikkvideo fra denne skiva?
Arnt: Vi er litt usikker. Det er jo økonomi oppi hele dette prosjektet. Selv om vi er kjent for å blakke oss helt ut bare for å ha noe fett, som vi kan stå for.
Det kan være at pengene er bedre brukt på andre typer promo for oss akkurat nå. Skal vi gjøre en musikkvideo, så vil det koste flesk. Vi er ikke et band som kan spille inn i musikkstudio til 10.000 kroner lissom. Vi må opp i 300-til halvmillionklassen hvis video’n skal være kurant, for det vi skal levere. Jeg har aldri vært helt fornøyd med noen av videone vi har gjort. Som sagt tror jeg det er bedre å bruke de pengene en annen plass, så får vi bare vente til vi er store nok til å gjøre en fet video. Men vi vurderer fortløpende ting hele tida. Hvem vet?
Når det gjelder image, så blir ikke skinnbuksene kastet med det første, og det er viktig for Arnt å presisere at det er lov å endre meninger, uten at det påvirker hva som er TRUE:
Vi tenker mer på ei totalpakke rundt ei skive. Og det imaget vi har nå, syns vi passer bra til Reptilian. Men hvis vi for eksempel skulle gitt ut ei skikkelig BM-plate, så skal du ikke se bort i fra at vi ville gått tilbake til face-paint lissom! Produktet i seg sjøl er en totalpakke. Det skal være en historie. Men vi er jo mennesker og vi kan jo endre mening om image, vi viser ikke noe svakhet ved å forandre mening om en ting. Jeg mener man viser mye mer styrke, om man innrømmer man kanskje engang tok i litt, og senere forandret mening. Det er helt fair det!
Og det er sånn i metall-verden at om du sier en ting, så må du stå på det. Banna bein lissom!
Endel grunnlegggende ting er nok med deg hele livet, men jeg har større respekt for folk som faktisk klarer, og tørr, innrømme at kanskje ting ikke var som de hadde trudd eller ment, man plutselig finner ut at, ja, Grand Prix er kult!
Robin: Når det gjelder image, som vi EGENTLIG snakka om, hehe, så hadde vi tenkt å droppe skinnbuksa, for å kanskje gjøre det enda mer episk og sy på skinn på tøy eller stoff da. Stoff med påsydd skinn. Og det å ha på en skinnbukse i en time… i 40 + grader… på scenen det er noe DRIT! Så det hadde vært digg å bli kvitt det. Men det passer så bra til vår greie, å ha skinnbukse og spesielt når de er spesial-designet til vår cause, så har vi ikke gått bort i fra det enda da, men det blir det nok sikkert ja. Hehe.
Arnt: Hehe. Ja, jeg vet ikke jeg, vi gjør hele tiden hva vi synes er komfortabelt og kult der og da. Som sagt, vi er ikke redd å forandre meninger. Vi synes det bare er fett å prøve nye ting. Ikke sette seg for mye i bås…
Å promotere bandet selv via kanaler som Facebook og MySpace, er de enige om at det er veldig, veldig viktig, det er alfa omega! Hele bandet er aktive, i tilegg til at plateselskapet også er på banen. De har også planer om å komme med en ny nettside…
Arnt: Vi vil tilby fansen vår en skikkelig, sinnsyk totalpakke på hjemmesiden. Det finnes mange designere, eller fans, som sier de kan gjøre det gratis og sånn. Men skal man opp på mer episk nivå, som vi tenker, så er det millioner det koster å få til en sånn side. Men jeg håper jo… Altså, hadde vi hatt spenn da, så hadde vi faen meg tilbydd en sinnsyk pakke på nett! Nå ligger vi litt sånn akkurat under, til at vi får realisert drømmene våre 100 % med åssen pakke vi skal levere. Det koster å levere varer på studio-siden også.
Det er på tide å avslutte intervjuet, for gutta har en avtale om kort-spilling. Noen siste ord avslutningsvis?
Arnt: Eh… hehe, jeg har vel babla nok, har jeg ikke?
Etter å ha tenkt seg om litt, svarer de begge i kor: Sjekk ut skiva!
Arnt: Og møt opp på konserter! Det er viktig. Det gjelder alle band! Platesalget går jo ned for alle band, så det er enda viktigere å kjøpe merch, og komme på konserter.
Det er ikke det at vi skal ha Porsche og fet villa, men det handler om at det koster seriøse mengder med penger med plate, artwork, promotering osv.
Vi håper folk vil komme å se oss, for vi trykker hardt på produksjonssiden, vi bruker mer penger enn noen gang på både pyro og alt det stæsjet rundt. Det skal se ut som Iron Maiden ikke sant. Hehe. Vi er et band som fokuserer veldig på det visulle live. Vi vil at ting skal være ha det artig, kult og fett, vi skal levere en bra pakke, vi driter i om vi får penger inn eller ikke.
Da gjenstår det bare å takke for intervjuet,
og krysse av i kalenderen for å sjekke de ut live!
Keep Of Kalessin kan du se følgende steder i mai:
12. Kongsberg
13. Bergen
14. Stavanger
15. release party i Oslo
21. Trondheim rock
—Tekst og foto: Trine Lindh Justad—
Secured by
Reactions